En innføring i testamentets ABC

Her følger en oversikt med forklaring av noen ord du kan møte på din vei til et ferdig skrevet testament.

Arvelater: Arvelater er den avdøde som etterlater seg verdier.

Arving: Dvs. alle som arver etter en avdød person. Man kan være arving etter loven eller et testament. Det skilles mellom legatarer og loddeiere.

Arving i første arvegangsklasse: Avdødes barn og barnebarn kalles «første arvegangsklasse» i arveloven. Arven går som hovedregel til avdødes barn. Dersom avdødes barn ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn, det vil si barnebarna.

Har man ikke arvinger i første arvegangsklasse, og man ikke skriver testament, så blir arven fordelt på arvinger i andre arvegangsklasse (se under). Har man ikke arvinger i første arvegangsklasse, eller ektefelle, så har man full testamentarisk frihet.

Arving i andre arvegangsklasse (der arvelater/testator har ikke egne barn/barnebarn): Avdødes mor, far, søsken og nieser/nevøer kalles «andre arvegangsklasse». Mor og far arver først, og hvis mor eller far ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn (avdødes søsken).

Har man arvinger i andre arvegangsklasse har man testamentarisk frihet. Dersom du ikke skriver testament, og du ikke har arvinger i første arvegangsklasse, går derimot arven direkte til arvingene i andre arvegangsklasse.

Ektefellearv: Gjenlevende ektefelle arver en fjerdepart av dødsboet dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven til minstebeløpet.

Felles testament: To eller flere personer som skriver testament i ett felles dokument. Ektefeller som oppretter felles testament, uten at de tilgodeser hverandre ut over arveloven, har ikke opprettet et gjensidig testament, men ett felles.

Folketrygdens grunnbeløp (G): Fastsettes hvert år av Stortinget og er i 2021: 101 351 NOK.

Formkrav: De formelle krav til et testament som må være oppfylt for at det skal være gyldig. Et testament må etter den nye arveloven § 42 gjøres skriftlig med to vitner over 18 år til stede som testator har godtatt, og som er til stede sammen eller hver for seg og vet at dokumentet skal være testament. Testator skal mens vitnene er til stede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskriften under viten at det er et testament, og at testator vet at det er et testament. Vitnene skal også skrive navnene sine på dokumentet mens testator er til stede og etter hans ønske. Vitnene må være habile og vite at det er et testament. Følgen av at formkravene ikke er fulgt er ubønnhørlig at testamentet er ugyldig.

Fremtidsfullmakt: Fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiver etter at fullmaktsgiveren på grunn av sykdom ikke kan ivareta sine interesser innen de områder fullmakten omfatter.

Fullmakt: Erklæring som gir en person rett til å inngå avtaler og rettslig disponere på vegne av en annen (fullmaktsgiver).

Gjensidig testament: Testament mellom ektefeller hvor de gjensidig tilgodeser hverandre ut over arverett iht. arveloven. F.eks. innsetter ektefeller uten felles barn, men med søsken på hver sin side, hverandre som enearvinger etter hverandre. Iht. loven vil ektefellen arve ½-parten i konkurranse med avdødes søsken.

Legatar: En som arver et bestemt beløp eller en gjenstand.

Livsarving: Livsarvinger er arvelovens benevnelse for alle som nedstammer fra arvelateren selv, dvs. barn, barnebarn, oldebarn.

Loddeier: En som arver en andel av boet, f.eks. Arvelater har ikke ektefelle, og etterlater seg 2 barn. Barna er loddeiere til ½-parten hver av boets masse (som man ikke vet størrelsen av).

Minstearv: Ektefellens krav på minimumsarv før noen andre kan bli tilgodesett.

Offentlig skifte: Offentlig skifte innebærer at tingretten eller byfogden oppnevner en advokat som styrer dødsboet. Dette er oftest aktuelt dersom arvingene er uenige om skiftet eller en av kreditorene eller loddeierne i dødsboet krever det.

Pliktdelsarv: 2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene. Fra 01.01.2021 vil en livsarving likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn 15 G (1 520 265) NOK.

Privat skifte: Privat skifte innebærer at arvingene tar hånd om skiftet selv. Det kan enten skje ved at en av dem får fullmakt til å forestå skifte av de andre, eller gjennom en nøytral tredjepart.

Slektsarvinger: Hvis du ikke etterlater deg ektefelle, samboer eller barn, går arven automatisk til dine slektsarvinger: foreldre, brødre, søstre, onkler og tanter. Rekkefølgen de arver etter er bestemt i arveloven, og du kan se dette i arvetavlen på side 9.

Særkullsbarn: Barn som en har med en annen person enn sin ektefelle eller samboer.

Hvis avdøde har særkullsbarn, må boet skiftes med disse hvis de ikke skriftlig har sagt seg enig i at gjenlevende ektefelle eller samboer kan sitte i uskiftet bo. For umyndige særkullsbarn må Fylkesmannen eventuelt godta at gjenlevende ektefelle eller samboer kan sitte i uskifte med særkullsbarnets arv.

Testamentarisk frihet: Den delen som er igjen etter at pliktdelsarven er fordelt, hvis man har barn/barnebarn. Denne delen kan man fordele slik man ønsker, eksempelvis kan man gi en gave til sin hjertesak. Har man ikke livsarvinger eller ektefelle har man full testamentarisk frihet.

Testator: Den som skriver sitt testament.

Uskifte: Tradisjonelt har gjenlevende ektefelle som oftest valgt å sitte i uskifte med formue som ektefellene skal dele, dvs. deres fellesformue. Delingstidspunktet utsettes til lengst levende dør, eller ønsker å skifte med arvingene etter førstavdøde ektefelle. Særeie omfattes ikke av uskifteboet uten ektepakt som gir rett til å sitte i uskifte med dette.

Ubetinget rett for lengstlevende ektefelle overfor felles barn. Har førstavdøde særkullsbarn må disse samtykke til uskifte.

Det gjelder også en begrenset uskifterett for samboere som har hatt, har eller venter felles barn.

Uskifte innebærer i utgangspunktet at man får fri rådighet over hele boet i levende live. Dette må ikke forveksles med den testamentariske rådigheten, som vil være begrenset til avdødes andel (normalt halvparten).

Uskiftebo: Den samlede fellesformuen til ektefeller som overtas udelt ved den ene ektefellens dødsfall. Kan også omfatte særeie.